INNSTEPP
Annonse
Sykepleier i turnus i 19 år
Jeg trodde det var skrittene som slet ut beina mine. Det var minuttene jeg sto stille.
Beina opp mot veggen. Kaldt vann i dusjen. Nye sko hvert halvår. Alt sammen etter at vakta var over — når beina allerede hadde stått i det i ni timer.
Hege Nordbø, 43
Sykepleier, medisinsk sengepost · Fortalt til InnStepp
Kvart over elleve, etter kveldsvakt. Beina opp, ti minutter — og dagvakt klokka sju.
Jeg har gått i turnus siden jeg var 24 år gammel.
Tredelt turnus. Dagvakt, kveldsvakt, nattvakt, og alt som ligger imellom. Klokka på armen sier rundt ni tusen skritt på en vanlig dagvakt. Noen dager mer.
I mange år trodde jeg at det var forklaringen. At beina verket fordi jeg gikk så mye. Det virket logisk nok: ni tusen skritt, ni timer, selvfølgelig blir beina tunge.
Så sa en kollega noe i en pause som jeg ikke fikk ut av hodet. At det å gå er noe av det beste beina mine gjør i løpet av en vakt. At det er når jeg står stille at det blir tungt.
Jeg begynte å legge merke til det etterpå. Medisinrommet. Rapporten. De tjue minuttene ved senga til en pasient som trenger at du blir stående. Dokumentasjonen på PC-en ute i korridoren. Stellet.
Ingen av de minuttene er skritt. Og ingen av dem er noe jeg kan kutte ned på — de er jobben.
Skrittene mine var aldri problemet. Skrittene var den delen som hjalp.
Det tok meg nesten tjue år å skjønne det. Og da jeg først hadde skjønt det, kom det neste med én gang: hvis det er stillstanden som er den tunge delen, hva gjør jeg egentlig med den?
Svaret var ubehagelig. Ingenting. Ikke i det øyeblikket, i hvert fall.
Beina opp mot veggen når jeg kom hjem. Kaldt vann på leggene i dusjen. Nye sko hver gang de gamle sluttet å hjelpe. Alt sammen gjorde jeg etter at vakta var over.
Jeg har begynt å kalle det
Etterpå-fellen
Og her er de ni timene som faktisk gjorde jobben. Ingen heving. Ingen kaldt vann. Bare gulv.
Da jeg først så det sånn, klarte jeg ikke å se det bort igjen. Beina mine jobbet hardest mellom sju og halv fire. Hjelpen kom etter fem. Og på en sein-tidlig kom den nesten ikke i det hele tatt.
Så begynte jeg å prøve noe annet.
Det var her jeg stoppet opp. For det er lett å si at støtten burde komme underveis. Men hva er det egentlig en sokk gjør i ni timer?
SLIK ER PULSE BYGGET
Greit. Men hvordan?
01
Trykket er gradert — fastest nederst
Pulse strammer mest rundt ankelen, litt mindre over leggen, minst øverst. Ikke likt hele veien.
Grunnen er enkel nok: det er lengre vei opp enn ned. Blodet kommer lett ned i beina — tyngdekraften ordner den turen. Det er returen som er den tunge jobben, og den begynner helt nederst, ved ankelen.
Derfor sitter det faste taket der. Og derfor slipper det gradvis jo lenger opp du kommer. Tenk på en tannkremtube: du klemmer nederst, ikke på midten.
Og det henger sammen med det kollegaen min sa. Når du går, jobber leggmuskulaturen og hjelper blodet oppover. Når du står stille, gjør den mindre av den jobben. Det er nettopp de minuttene en gradert sokk er laget for.
02
20–30 mmHg
mmHg er måleenheten for hvor fast en kompresjonssokk sitter. Pulse ligger på 20–30: fast nok til at du kjenner den tydelig den første vakta, ikke så stram at du gir opp før lunsj.
Det er ikke en skala der mer er bedre. Det finnes graderinger både over og under, og de brukes til forskjellige ting. 20–30 er nivået Pulse er bygget rundt.
03
Tynn der skoen trenger plass, fast der leggen trenger støtte
Dette er delen som er laget for deg som går i barfotsko på jobb.
De fleste kompresjonssokker er tykke hele veien. Det går greit i en vanlig sko med høy såle og mye volum inni. I en barfotsko — som er lav med vilje — spiser den tykkelsen opp plassen foten skulle hatt.
Pulse er strikket tynt over foten og fast fra ankelen og oppover. Kompresjonen ligger der jobben skjer. Tykkelsen ligger ikke der skoen ikke har plass til den.
Tynn over foten, tykkelsen rundt ankelen og oppover. Derfor fyller den ikke opp volumet i en lav sko.
04
Tett strikket og matt — ikke gjennomsiktig
De fleste kompresjonssokker er blanke og halvgjennomsiktige. Det er sånn man kjenner dem igjen på lang avstand, og det er derfor de ser ut som et hjelpemiddel og ikke som en sokk.
Pulse er strikket tettere. Den er matt, den er ugjennomsiktig, og den ser ut som en vanlig knehøy sokk. Det betyr mer enn man skulle tro når man jobber i helsevesenet. Jeg kommer tilbake til det.
20 000+ skandinaver har allerede byttet til InnStepp
Pulse er det nyeste tilskuddet — laget for de samme lange vaktene.
Seks ting jeg skulle visst tidligere i turnus
01
Støtten kommer mens du står i det — ikke etter vakta
Dette er hele forskjellen, og det er nesten pinlig enkelt. En kompresjonssokk gjør ingenting spesielt dramatisk. Den er bare til stede i timene der ingenting annet er det.
Du tar dem på før vakta, før du har begynt å kjenne noe som helst. Det er poenget. De skal ikke fikse en tung legg klokka fire — de skal være der fra klokka sju.
Klokka er halv to. Dette er timene sokken er laget for.
Jeg sluttet ikke å legge beina opp om kvelden. Jeg trengte bare å gjøre det sjeldnere.
02
De gjør ikke jobben til føttene dine for dem
Dette var det første jeg lurte på. Og kjenner du InnStepp fra før, lurer du antakelig på det samme.
Hele poenget med barfotsko er at foten skal få jobbe selv. Bred tåboks, tynn såle, ingen støtte som overtar. Er ikke en kompresjonssokk det stikk motsatte?
Nei — og grunnen er at de to tingene jobber på hver sin del av kroppen.
En stiv såle eller en formstøpt innleggssåle legger seg under foten og overtar arbeidet fotmuskulaturen skulle gjort selv. Det er akkurat den typen støtte barfotsko finnes for å slippe unna.
En kompresjonssokk gjør ingenting med hvordan foten din beveger seg. Den ligger rundt ankelen og leggen, og handler om veien blodet skal opp igjen. Foten bøyer seg akkurat like fritt som før. Tærne har like god plass.
Sokken rundt leggen, barfotskoen rundt foten. To forskjellige jobber, på hver sin del av kroppen.
Sokken er ikke en erstatning for å gå riktig. Den er noe du har på mens du gjør det.
03
De stjeler ikke plass i skoen
Jeg skal si det rett ut, for dere som går i barfotsko kommer til å se det uansett: Pulse har en helt vanlig sokketå. Den er ikke strikket bred og rett slik en barfotsko er formet.
Grunnen til at det går greit likevel, er at en sokk ikke holder tærne i en form slik en sko gjør. Det er skoen som bestemmer hvor mye plass tærne har. Sokken følger bare etter.
Tykkelsen er en annen sak, og den er allerede løst lenger opp: tynn over foten, fast fra ankelen. Tåenden er bare en tå.
Pulse i svart. Tåenden er en vanlig sokketå med forsterket tåhette — tykkelsen ligger rundt ankelen og oppover leggen, ikke over foten.
SE OM STØRRELSEN DIN ER TILGJENGELIG04
Du får dem på uten kamp
Jeg skal være ærlig: en kompresjonssokk er strammere enn en vanlig sokk. Det er hele hensikten. Men det er forskjell på stram og umulig.
Trikset jeg skulle ønske noen hadde vist meg for lenge siden: stikk hånda ned i sokken, ta tak i hælen innenfra, og vreng leggen ut over hånda. Så setter du foten i, sålen mot sålen, og ruller resten oppover. Det tar ti sekunder når du har gjort det to ganger.
Hånd ned i sokken. Vreng leggen ut over hånda. Foten inn, såle mot såle, og rull resten opp. Ti sekunder når du har gjort det to ganger.
Ta dem på hjemme før vakta, ikke i garderoben etterpå. Da har ikke leggene rukket å hovne opp, og da er det lettest.
05
Jeg trer støttestrømper på pasienter. Disse ser ikke sånn ut.
Her er en ting bare helsepersonell kjenner på. Jeg har trukket støttestrømper på pasienter i nitten år. Blanke, stramme, halvgjennomsiktige, i den samme hudfargen alle sammen. Jeg vet nøyaktig hvordan de ser ut, og jeg hadde ingen lyst til å gå i dem selv på vakt.
Det var faktisk grunnen til at jeg ikke prøvde noe sånt tidligere. Ikke prisen, ikke tvilen — bare den følelsen av å ha på meg det jeg deler ut.
Jeg har brukt de svarte på jobb siden i sommer. Ingen har kommentert dem. Ikke én gang. Det er det eneste beviset jeg trenger på at de ikke leser som et hjelpemiddel.
De finnes i svart, hvit, beige og brun.
Svart
Hvit
Beige
Brun
06
Tretti dager — og test dem på en sein-tidlig
Jeg kan ikke fortelle deg hvordan dine bein kommer til å kjenne det. Det finnes ingen måte å vite det på før du har hatt dem på gjennom en hel vakt.
Derfor er det tretti dager retur. Bruk dem på jobb. Og hvis du vil vite det ordentlig: bruk dem på en kveldsvakt med dagvakt dagen etter. Det er den vakta som forteller deg sannheten.
Samme korridor, samme tid på døgnet som helt øverst på siden. Denne gangen har beina hatt støtte siden klokka sju.
Brief — skrives av Hilde-Gunn Fonstad
Fagblokk: hvorfor stillstand er tyngre for leggen enn gange
Vinkel: Hvorfor det å stå stille er mer krevende for sirkulasjonen enn å gå. Leggmuskulaturens rolle i å få blodet opp igjen, og hva som skjer når den holdes i ro minutt etter minutt — ved senga, i medisinrommet, under rapporten.
Nøkkelbudskap: Skrittene i en vakt er ikke belastningen. Belastningen er minuttene imellom. Det er derfor en vakt på sengeposten kan kjennes tyngre i beina enn en fottur på samme antall timer.
Mål: Gi leseren en fagperson som bekrefter både tidsvinkelen og stillstandsvinkelen — at støtte underveis er noe annet enn lindring etterpå, og at gange er den delen som allerede hjelper.
Rammer:
- Ingen diagnosenavn, ingen behandlings- eller forebyggingspåstander
- Ingen påstand om at barfotsko og kompresjon forsterker hverandre
- Ingen påstand om at 20–30 mmHg virker bedre enn lavere graderinger
- Hun skriver egne formuleringer — dette er vinkel og mål, ikke ferdig tekst
Signeres Hilde-Gunn Fonstad, fotterapeut, med bilde og lenke til @fotensvilje.
Hvem de ikke passer for
Dette står med vilje midt på siden, ikke nederst i liten skrift.
- Du har kjent arteriell sirkulasjonssvikt i beina
- Du har diabetes med nedsatt følsomhet i føttene
- Du har alvorlig hjertesvikt
- Du har kjent allergi mot elastiske tekstiler
- Du har sår, eksem eller svært tynn hud på legg eller ankel
Er du usikker, spør fastlegen din før du begynner. Det tar to minutter, og det er verdt de to minuttene. Kjenner du nummenhet, stikninger eller at huden misfarges, ta dem av.
Mål leggen, ikke bare foten
Dette er det folk gjør feil, og det er grunnen til at kompresjonssokker ofte kjennes gale.
STØRRELSE | SKOSTØRRELSE | LEGGOMKRETS |
|---|---|---|
S/M | 36–40 | 23–38 cm |
L/XL | 39–45 | 35.5–48 cm |
XXL | 41.5–45 | 45–61 cm |
Ta målebåndet rundt leggen der den er tykkest, om morgenen før du har stått opp lenge. Havner du mellom to størrelser, velg den største — en sokk som er for stram gir ikke bedre effekt, bare en dårligere vakt.
Vi har ingen anmeldelser å vise deg ennå
Pulse ble lansert denne måneden. Det betyr at det ikke finnes hundre kundeanmeldelser å scrolle gjennom nederst på denne siden, og vi kommer ikke til å finne på noen.
Det vi har i stedet, er en returrett du faktisk kan bruke: tretti dager, fra den dagen pakken kommer. Bruk dem på jobb hele vakta, flere vakter. Kjennes de feil, sender du dem tilbake.
Risikoen ligger hos oss til du har prøvd dem. Det er slik det bør være på noe som er helt nytt.
Du kommer til å trenge mer enn ett par
Tre eller fire vakter i uka. De skal på hver eneste en, og de skal vaskes like ofte. Derfor har vi gjort det enklere å ha flere par i rotasjon.
1 PAR
299 kr
299 kr per par
3 PAR
598 kr
199 kr per par
BESTE DEAL
5 PAR
897 kr
179 kr per par
Tre par er nok til å få en enkel rotasjon: ett på, ett i vask og ett rent i sekken. Derfor er 3-pakken den mest populære.
INNSTEPP™ PULSE KOMPRESJONSSOKKER
Prøv dem på en hel vakt. Det er der de skal gjøre jobben.
fra 179 kr
per par
Tretti dagers retur · Gratis frakt over 499 kr
Spørsmål jeg fikk
InnStepp™ Pulse · Hege Nordbø, Sykepleier gjennom 19 år
Beina dine jobber ni timer. Gi dem selskap i noen av dem.
fra 179 kr
per par
Svart · Hvit · Beige · Brun · Tretti dagers retur
INNSTEPP
Denne siden er annonsørinnhold fra InnStepp. Hege Nordbø er en sammensatt kundefortelling basert på tilbakemeldinger fra kunder i stående yrker.
InnStepp™ Pulse kompresjonssokker er ikke ment å erstatte behandling eller råd fra helsepersonell. Har du kjent sirkulasjonssvikt, diabetes med nedsatt følsomhet i føttene eller hjertesvikt, snakk med legen din før bruk.
Inn & Beyond AB · innstepp.no